hits

leun

Selvskading eller tatovering?

  • Publisert: 23.03.2017, 19:15
  • Kategori: Psykisk Helse
  • I 8 r har jeg slitt med selvskading. Jeg har slitt med finne noe annet som demper den psykiske smerten p samme mte, men det har aldri vrt noe som kan mle seg med det se blodet renne ut av kroppen sin. Er det flt av meg si?

    13.februar 2017, dagen etter jeg ble 18 r, var dagen jeg tok min frste tatovering (Self-Injury Awareness slyfe). Jeg fikk den som bursdagsgave av ssteren min! Det var dagen jeg flte at skadetrangen min fikk roet seg ned etter en lang stund. Det ta tatovering gav meg litt av den samme effekten som det skade meg selv gjorde. Den dagen hadde det gtt rett over 8 mneder siden sist jeg skadet meg selv, og jeg hadde hver dag i flere mneder fr det sittet og kjent p den fryktelige skadetrangen min. Flere dager jeg nesten ikke holdt ut trangen! Fy sren jeg ble avslappet den dagen da jeg flte det jeg lenge hadde lengtet etter; smerte.


    Kort tid etter kom skadetrangen min tilbake. Jeg fikk bestilt ny time til ta ny tatovering ca. en mned senere, dette skjedde da i gr, 22.mars 2017. Rett etter vinterferien ble ting i livet mitt veldig drlig, og jeg har hver dag siden da bare gtt ventet p dagen jeg skal ta tatovering, dagen jeg endelig skal f slappe litt av igjen! S klart, det hjelper ikke i lang tid, akkurat slik som det skade seg selv ikke hjelper i etterkant, problemene kommer strmmende tilbake etter en kort stund. Det positive er at jeg slipper sitte ha blandet flelser for om jeg er glad eller ikke av se p en kropp fullt av sr og arr, men heller sitte se p armen min som er full av fine farger og motiver!

    N sitter jeg nsker ta enda en tatovering, jeg vil ikke smerten min skal forsvinne enda. Tenk dere et helt vanlig sr, hvordan det i etterkant driver stikker p kroppen din og bare konstant minner deg p smerte. Det er det jeg trenger i min hverdag. Jeg trenger noe fysisk som gir meg smerte, slik jeg kan glemme alt det psykiske i hodet mitt som gjr vondt. Slik jeg kan prve glemme tingene i hverdagen min som gjr vondt. Slik at hvis noen spr hva som gjr vondt, kan jeg si at det er sret p armen min, enten det er selvskading eller tatovering, i stede for forklare hva som foregr i hodet mitt. Slik jeg kan si at alt bare er fysisk smerte, fordi det er s mye enklere for folk forst.

    Jeg har opp gjennom alle disse 8 rene hatt et elsk - hat forholdt til skade meg selv. En del av meg skammer meg og hater meg selv, en annen del av meg ser p det som en type kunst, og syntes det er vakkert. Er det noe galt med meg for tenke slik? 

  • Publisert: 23.03.2017, 19:15
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 6 kommentarer
  • 6 kommentarer

    23.03.2017 kl.19:27

    Bra jeg aldri drev med selvskading uansett jeg hadde depresjoner ,for et stygt syn

    23.03.2017 kl.19:49

    Da jeg skadet meg selv for mange r siden tenkte jeg ikke p hvor dype eller hvor mange arr jeg fikk. Jeg skulle jo d snart uansett, tenkte jeg. Jeg kom ikke til bli over 15 r, tenkte jeg. N er jeg 21 r og har fullt av arr som jeg ikke klarer vise til noen. Synes du er modig som trr vise arrene dine, skulle nske jeg klarte det, men skammer meg alt for mye og er redd folk dmmer meg. Gruer meg til sommeren.

    Luna

    23.03.2017 kl.19:58

    Jeg vil n synes at det med heller skaffe seg tattoveringer og skape kunst er mye bedre. Har selv drevet med selvskading, men p en mte som ikke skaper kutt. Jeg har gjort selvdestruktive ting, og jeg merker en viss tilfredsstilling med f tattoveringer eller piercinger, men hva jeg har planlagt koster litt ta, og jeg kan ikke ta det enda. Ikke fr konomien min endrer seg.

    Lurer ogs p ssen folk forholder seg til om man har arr som ikke skyldes selvskading. Om man har den samme frykten for bli dmt eller ikke. Jeg har flere arr som er vanskelig se om man ikke leter etter de, og jeg vil ogs f et nytt arr etter sommeren da jeg m fjerne en fettkul som har plaget meg.

    Sarah Nazeem

    23.03.2017 kl.20:06

    <3

    Har selvskadet selv - og det tok litt av det siste ret (selv om det ikke har vrt s dypt). Hjelper der og da og fr meg til roe meg, men s kommer skammen senere... (Litt snn som i Sia's "Chandelier" (selv om hun synger om alkoholproblemer):

    "Sun is up, I'm a mess [nr jeg ser/skjnner hva jeg har gjort]

    Gotta get out now, gotta run from this

    Here comes the shame, here comes the shame"

    En ting som hjelper meg, er trening - bde jogging og styrketrening (srlig det siste). Det virkelig gi alt, gir en slags utmattende smerte som letter veldig p trykket... I tillegg til at det gir muligheten til fokusere p muskelbygging i stedet for sr... I tillegg til at trening gir bedre fysisk form og virker positivt inn p psykisk helse generelt.... Kan jo hende du trener aktivt allerede, men hvis ikke vil jeg anbefale det :)

    Ogs tegne med penn har hjulpet. Det blir en slags midlertidig tatovering, som man kan fornye s mange ganger man vil - eller endre s mange ganger man vil :)

    Malena

    23.03.2017 kl.20:57

    Fine, fr hpe det hjelper p sjlvskadinga :)

    Jegmotverden

    17.04.2017 kl.11:42

    Bra skrivet og utrolig fine tatovering du har. Har selv to tatoveringen :)

    Skriv en ny kommentar