leun

Selvskading eller tatovering?

  • Publisert: 23.03.2017, 19:15
  • Kategori: Psykisk Helse
  • I 8 år har jeg slitt med selvskading. Jeg har slitt med å finne noe annet som demper den psykiske smerten på samme måte, men det har aldri vært noe som kan måle seg med det å se blodet renne ut av kroppen sin. Er det fælt av meg å si?

    13.februar 2017, dagen etter jeg ble 18 år, var dagen jeg tok min første tatovering (Self-Injury Awareness sløyfe). Jeg fikk den som bursdagsgave av søsteren min! Det var dagen jeg følte at skadetrangen min fikk roet seg ned etter en lang stund. Det å ta tatovering gav meg litt av den samme effekten som det å skade meg selv gjorde. Den dagen hadde det gått rett over 8 måneder siden sist jeg skadet meg selv, og jeg hadde hver dag i flere måneder før det sittet og kjent på den fryktelige skadetrangen min. Flere dager jeg nesten ikke holdt ut trangen! Fy søren jeg ble avslappet den dagen da jeg følte det jeg lenge hadde lengtet etter; smerte.


    Kort tid etter kom skadetrangen min tilbake. Jeg fikk bestilt ny time til å ta ny tatovering ca. en måned senere, dette skjedde da i går, 22.mars 2017. Rett etter vinterferien ble ting i livet mitt veldig dårlig, og jeg har hver dag siden da bare gått å ventet på dagen jeg skal ta tatovering, dagen jeg endelig skal få slappe litt av igjen! Så klart, det hjelper ikke i lang tid, akkurat slik som det å skade seg selv ikke hjelper i etterkant, problemene kommer strømmende tilbake etter en kort stund. Det positive er at jeg slipper å sitte å ha blandet følelser for om jeg er glad eller ikke av å se på en kropp fullt av sår og arr, men heller sitte å se på armen min som er full av fine farger og motiver!

    Nå sitter jeg å ønsker å ta enda en tatovering, jeg vil ikke smerten min skal forsvinne enda. Tenk dere et helt vanlig sår, hvordan det i etterkant driver å stikker på kroppen din og bare konstant minner deg på smerte. Det er det jeg trenger i min hverdag. Jeg trenger noe fysisk som gir meg smerte, slik jeg kan glemme alt det psykiske i hodet mitt som gjør vondt. Slik jeg kan prøve å glemme tingene i hverdagen min som gjør vondt. Slik at hvis noen spør hva som gjør vondt, kan jeg si at det er såret på armen min, enten det er selvskading eller tatovering, i stede for å forklare hva som foregår i hodet mitt. Slik jeg kan si at alt bare er fysisk smerte, fordi det er så mye enklere for folk å forstå.

    Jeg har opp gjennom alle disse 8 årene hatt et elsk - hat forholdt til å skade meg selv. En del av meg skammer meg og hater meg selv, en annen del av meg ser på det som en type kunst, og syntes det er vakkert. Er det noe galt med meg for å tenke slik? 

  • Publisert: 23.03.2017, 19:15
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 6 kommentarer
  • Betyr jeg ingenting?

  • Publisert: 20.03.2017, 19:39
  • Kategori: Psykisk Helse
  • En ting jeg har tenkt mye på er Janteloven. Jeg har mange ganger lest om den på internett, og det er så utrolig mange som snakker om Anti-Janteloven, og hvordan alle er bra nok uansett hva! Hvorfor sitter jeg fortsatt igjen i bakgrunnen og hører på hva Janteloven sier da? Hvorfor lever jeg etter Janteloven sine ord? Betyr jeg ingenting?


    I det siste har min motivasjon til det aller meste gått rett i dass. Jeg føler ikke jeg gjør ting bra nok, og jeg føler rett og slett at jeg ikke duger til noe, slik som Janteloven sier. Hodet mitt har vært fullt av negativitet en god stund nå, og snart sier det stopp! Jeg hater Janteloven, men fortsatt forteller jeg meg selv det samme som Janteloven forteller. Janteloven er som min "Styggen på ryggen". Samme hvor hardt jeg prøver å riste den av meg, klamrer den seg fast, og følger etter meg over alt. 

  • Publisert: 20.03.2017, 19:39
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 3 kommentarer
  • Angsten tok over..

  • Publisert: 19.03.2017, 13:29
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Kvelden i går endte ikke slik jeg hadde ønsket. Jeg skrev ned tankene mine på notater da ting ikke gikk så bra. Tenkte å dele det her med dere, slik dere kan se den andre veldig viktige siden av meg også. Alt er ikke en dans på roser! Dette er hva jeg skrev:

    klokka er 01.06. Angsten tar over. Bursdagsfesten var et mareritt for meg. Hele kroppen var anstrengt, jeg greide ikke å slappe av. Jeg hadde glemt cardigan hjemme på Nærbø. Alle stirra på armene mine på grunn av arrene. Jeg følte meg så dum. Noen gikk på byen, og noen ble med hjem til Rolf og fortsatte festen der. Jeg var trygg igjen. Jeg greide å smile og le, men etter en liten stund sa det stopp. Jeg sitter nå på kjøkkenet. Prøver å slappe av. Vil slappe av. Greier ikke å slappe av. Hører musikk og latter utenfor kjøkkenet. Jeg vil være med, men jeg greier ikke. Jeg greier ikke å slappe av. Alt er et stort rot i hodet. Jeg vil sove. Jeg vil folk skal gå. Jeg vil bli 100% trygg igjen. Jeg er redd. Skjelver. Får ikke puste. Må ha vann. Må ha luft. Må være trygg. Går å legger meg. Må få en pause fra alle.

    Jeg har nå vært våken i sånn 30 min eller kanskje mindre. Har sovet i veldig mange timer kjenner jeg. Kroppen er utslitt etter stresset mitt i går. Jeg ligger nå her i senga med kjole og full face makeup fra i går, noe som ikke er det mest behagelige å våkne til! hahah!

    Håper dagen i dag blir rolig og god, ha en god søndag videre folkens!

  • Publisert: 19.03.2017, 13:29
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • hits