de varme dagene er de vanskelige

I går fikk vi endelig oppleve litt sommervær her hvor jeg bor. Rolf inviterte derfor meg og noen andre venner av oss til grillfest hos han! Det var som alltid like koselig, men det er ikke det jeg skal skrive om idag. Jeg har jo valgt å være åpen om masse personlige ting i livet mitt, derfor tenkte jeg å skrive litt om hvorfor de varme dagene som egentlig skal være de beste dagene på sommeren, har blitt noen av de vanskeligste dagene jeg opplever.

Etter å ha slitt med meg selv i mange år på grunn av forskjellige ting, har jeg blant annet et meget forstyrret selvbilde. I tillegg til dette som er i hodet mitt, har jeg også en god del arr på kroppen min som folk vil kunne se. I løpet av de siste årene har jeg blitt mer komfortabel med å vise arrene mine fremfor venner og familie, men jeg vet jeg aldri vil bli helt komfortabel fremfor dem på grunn av skammen jeg føler. Når det kommer til fremmede på gaten er jeg fortsatt ikke helt komfortabel. Jeg er heller ikke komfortabel med å vise frem kroppen min ved å gå med shorts og topp på gaten. Dette er noe jeg lenge har prøvd å unngå, rett og slett fordi jeg skammer meg.

Nå når jeg sitter å skriver dette føler jeg det kommer frem som et “syntes synd på meg”-innlegg, men det er det ikke. Eneste grunnen til at jeg skriver dette er for å lette litt på mine egne tanker. Hele dagen i går gikk jeg å hadde alle slags tanker surrende rundt i hodet mitt angående dette. På veg ned til togstasjonen og resten av turen inn til Sandnes endte jeg opp med å ta på meg jakken min, selv om det var hakket for varmt for meg. Jeg fikk alt for angst av tanken på å gå rundt i sentrum blant masse folk ikledd bare shorts og topp. Jeg vurderte til og med om jeg skulle ta på meg en buske, å bare drite i om jeg kom til å svette som en gris, men heldigvis greide jeg å la være å gjøre det.

Jeg føler et stort kroppspress, hvorfor kan være mange grunner. Jeg tenker ikke å skrive så mye om det i dette innlegget, men kan kanskje ta det opp i et senere innlegg om det er av interesse. Er det en ting jeg pleier å unngå å snakke om så er det kroppen min, rett og slett fordi som jeg sa tidligere; jeg har et meget forstyrret selvbilde. 

Dette ble et utrolig rotete innlegg, jeg beklager, men hodet mitt er litt rotete når det kommer til dette type temaet.

1 kommentar
    1. Kan på en måte skjønne at du føler noe skam rundt disse arrene/ merkene, men når det igjen er sagt så syns ikke jeg personlig at slikt er noe å skamme seg over. Klart, det er jo ikke en direkte hyggelig ting, for å si det på den måten, men for å se det fra en annen vinkel igjen: ALLE går rundt med arr, på en eller annen måte. Noen har de først og fremst på innsiden, mens noen har de mer synlig utenpå kroppen. Men absolutt alle har de.
      Syns forresten det er tøft gjort av deg å stå frem her inne. Åpenhet er en viktig og fin ting, synes jeg 🙂 Glad for at det finnes modige mennesker som deg der ute.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg